Over halvparten av elevene i videregående skole velger å begynne på en yrkesfaglig utdanning.
I videregående opplæring er det ca. 180 fag som fører fram til yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev. Disse kalles lærefag. I lærefag starter du opplæringen i videregående skole, og som regel avslutter du opplæringen med læretid i bedrift, som lærling eller lærekandidat.
De fleste ordinære yrkesforberedende utdanningsprogrammene er organisert etter en 2 +2 modell, som vil si at eleven etter to års opplæring i skole skal ha to år som lærling ute i bedrift. De to årene i bedrift skal bestå av ett års opplæring og ett års verdiskapning. Når disse fire årene er gjennomført, kan eleven/lærlingen gå opp til en fag-/svenneprøve.
Fag- eller svenneprøven består av en teoretisk og en praktisk del. I de aller fleste fag er du ferdig med den teoretiske delen når du har avlagt eksamen i Vg2 i skole. Den teoretiske delen av fag- eller svenneprøven må som regel være bestått før du kan avlegge den praktiske delen.
Den praktiske delen av fag- eller svenneprøven er en prøve som avlegges når læretiden er fullført. Prøven består av en planleggingsdel, en gjennomføringsdel og en dokumentasjonsdel. Prøvens lengde varierer i de forskjellige lærefagene – fra én dag til flere uker. Hvis du ikke består den praktiske prøven, kan du avlegge ny prøve. Lærebedriften skal medvirke til dette, men er ikke pliktig til å forlenge lærekontrakten fram til annengangsprøve. Dersom både du og bedriften er enige om det, kan det skrives en egen arbeidsavtale for denne perioden.
Ved fag- og svenneprøver brukes karakterene «Bestått meget godt», «Bestått» og «Ikke bestått».
Som lærekandidat skal du ved slutten av kontraktstiden gå opp til en kompetanseprøve som skal vise det nivået opplæringen har ført fram til. En kompetanseprøve er en prøve på et lavere nivå enn fag-/svenneprøven og du skal prøves i forhold til de målene som er fastsatt for opplæringen din. Ved kompetanseprøver brukes karakterene «Bestått meget godt», «Bestått» og «Ikke bestått».